hits

Blogg

Når medienes fantasi løper løpsk

Flere medier har de siste dagene skrevet at jeg har foreslått å gjøre 22. juli til en «internasjonal kampdag» mot rasisme og ekstremisme. Problemet er at jeg aldri har foreslått det, og jeg er heller ikke sitert på det.

Det jeg sa i et intervju med Klassekampen 22.juli var at det for meg er helt i orden at andre vil markere dagen i framtida gjennom å sette fokus på antirasisme og kamp mot ekstremisme. I Norge kan det skje gjennom markeringer som vi har på krystallnatta, og internasjonalt gjennom ulike tilstelninger. Europarådet har for eksempel bestemt at de vil bruke dagen i framtida til å markere sitt 'No hate speech'-budskap.

Samtidig sa jeg i intervjuet at for AUFs og min egen del vil dagen først og fremst handle om å minnes og hedre ofrene. Vi har ingen planer om å arrangere mer enn minnemarkeringer i en god stund framover.

At vi også snakker om toleranse og antirasisme, som vi har gjort ved alle 22/7-markeringer over to år kan ikke overraske noen. Det var det jeg siktet til da jeg i samme intervju snakket om 'å markere et politisk budskap'. Men det er et tverrpolitisk budskap, som har stått sentralt ved 22/7-arrangement de siste årene. Det er ingen uenighet mellom AUF og støttegruppa i denne saken, slik media prøver å framstille.

 

«Det er klart denne dagen kan brukes til politiske markeringer, gjennom for eksempel å reise seg opp for de gode verdiene vi står for i dette samfunnet og markere motstand mot nazisme, rasisme og høyreekstreme krefter», sa støttegruppas leder Trond Blattmann til Klassekampen i samme intervju 22. juli. Jeg kan forstå det er fristende for medier å dekke uenighet og konflikt, men synes det er uverdig å oppkonstruere konflikter og la fantasien løpe løpsk slik flere medier har gjort i denne saken. 

Etikkrådets syretest

Total har inngått avtale med marokkanske myndigheter om å lete etter olje og gass utenfor Vest Saharas kyst. Vest Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Da selskapet KerrMcGee drev lignende virksomhet solgte Oljefondet seg ut av selskapet.

 

Når Etikkrådet denne gangen skulle vurdere Totals oljeleting utenfor Vest Sahara, la de saken til side fordi «virksomheten vil ta slutt før vi vil rekke å sluttbehandle det» som rådets leder, Ola Mestad sa til NRK. Dette ville i følge NRK-saken gjøre at vurdering av Total ville falle utenfor Etikkrådets mandat.

 

En telefon til Etikkrådet viste at det ikke var en helt presis fremstilling. Regelverket forbyr ikke rådet å vurdere Total sin aktivitet utenfor Vest Sahara. Som så ofte ellers handler det til syvende og sist om prioriteringer og ressurser. 

 

Etikkrådet burde ikke lagt saken til side. For det første synes vi det er en noe godtroende virkelighetsoppfatning at Totals engasjement vil ta slutt etter avtalens utløp, for det andre er det prinsipielt uheldig at et organ som skal fungere som folkets vaktbikkje innsnevrer sitt eget mandat.

 

Virkeligheten er at selv om Total sin avtale med Marokko er tidsbegrenset, har Total opsjon på forlengelse. Total har også investert 75 millioner dollar i seismikkskyting i følge Støttegruppen for Vest Sahara - en investering som er vanskelig å tro at ikke er gjort med tanke på en lengre tidshorisont enn ett år. Sist men ikke minst, Totals befatning i område er å lete etter olje og gass, og de er ikke dummere enn at de vil utvinne den oljen og gassen de håper å finne. Da vil de bli der i enda flere år.

 

Vi undres derfor over Etikkrådets vurdering av at virksomheten vil ta slutt innen kort tid.


Men selv om Etikkrådet gjorde seg den vurdering at de tror Total ikke vil finne olje eller gass, og vil forlate Vest Sahara innen kort tid, burde de foretatt en vurdering. Deres egen saksbehandlingstid er ikke så lang at de ikke ville rukket å gi en uttalelse til departementet før avtalen var utløpt, og deres vurdering hadde vært interessant selv om Totals tilstedeværelse i Vest Sahara skulle opphøre innen Finansdepartementet hadde fått tatt stilling til tilrådningen.

 

Vi mener denne saken er å regne som en syretest for om etikk skal kunne trumfe avkastning. Det er fordi Total er en av de største operatørene på norsk sokkel og Oljefondet har plassert hele 14,5 milliarder kroner i Total. Det er ikke ?bare bare? å selge ut en så stor eierpost, og særlig ikke når man delvis møter seg selv i døra ved at selskapet fortsatt vil drive stort på norsk sokkel.


 

Det er det norske folks penger som forvaltes, og det norske folk har gjennom Stortinget ønsket at pengene skal forvaltes i tråd med noen etiske regler. Lang saksbehandlingstid og en snever tolkning av sitt mandat for ikke å binde opp ressurser kan ikke stå i veien for dette.

 

Vi mener Finansdepartementet må bruke den makten det har til å anmode Etikkrådet om å vurdere Totals oljeleting utenfor Vest Sahara. AUF har nylig vedtatt at vi ønsker å tredoble sekretariatet til Etikkrådet. I anmodningsbrevet burde departementet legge ved en sjekk på nye stillinger, slik at de åtte(!) som har ansvar for å kontrollere over 7000 selskaper får flere litt flere kollegaer.

«Elevene må betale mer selv»

Påstanden står i AUFs nye løpeseddel om skolepolitikk og er ment for å illustrere forskjellene på oss og en Høyre og FrP-regjering når det kommer til hva vi vil med skolen. Påstanden skapte sterke reaksjoner.

Skolepolitisk talsperson i FrP, Mette Hanekammhaug, gikk ut på Nettavisen og kalte det usmakelig og ville vurdere lovligheten (ytringsfriheten gjelder tydeligvis ikke politiske ungdomspartier), FpUs leder Himanshu Gulati kalte det løgn, og Civita-sjef og høyredame Kristin Clemet skrev et langt blogginnlegg der hun kaller påstanden «fri fantasi».

At Høyre og FrP nå fremhever seg selv som de fremste fanebærerne for en gratis skole er nytt og overraskende, men etter vårt syn lite troverdig.

Lite troverdig

Først og fremst er det lite troverdig fordi de ønsker en storstilt privatisering av skolen. Det er en grunnleggende systemendring som vil gi skolene andre målsettinger enn dagens.

Dagens skolesystem er fundert på en offentlig fellesskole som er gratis. Målsettingen er at alle skal få en god utdanning innenfor en felles skole der alle møtes uavhengig av sosial bakgrunn og ressurser. Dette mener vi er noe av det fineste ved det norske samfunnet.

Et privatskolesystem er fundert på konkurranse mellom selskaper, og vil ha en annen målsetting. Det fremgår eksempelvis av aksjeloven at et aksjeselskaps målsetting som hovedregel skal være økonomisk vinning. Å skape et godt produkt, her utdanning, er med andre ord bare et virkemiddel for økonomisk gevinst.

Utbytte for privatskolene

Både Høyre og FrP vil nok innvende at de ikke ønsker at privatskoler skal kunne ta utbytte, men da Clemet var minister viste den svenske privatskolekjeden John Bauer på eksemplarisk vis hvordan de fant omveier for å ta ut gevinst. Det er også stor intern uenighet i partiene om utbytteforbud. Flere sentrale aktører i Høyre som Michael Tetzschner, Torbjørn Røe Isaksen og Unge Høyre har tatt til ordet for privatskolers rett til å ta ut utbytte. I tillegg har FrP tidligere foreslått det i Stortinget.

Et privatskolesystem som Høyre og FrP ønsker seg mener vi på sikt vil føre til at elevene betaler mer selv. Skolepenger er den opplagte utgiften. Men når det først er blitt naturlig, og kanskje normalen, at norske barn og unge betaler for å gå på skole er det kort vei til betaling for skolebøker, klasseturer o.l. også i den offentlige fellesskolen.

(John Bauer i Sverige har for så vidt nå godt konkurs, og mange av elevene der vil nå stå uten skoleplass.)

Har penger til alt

Akkurat FrPs sterke reaksjoner på påstanden skyldes nok at de ønsker en privatskolereform der offentlige og private skoler skal likestilles og bli 100 % offentlig finansiert. FrP har alltid penger til alt, så deres ønskede skattekutt på 100 milliarder kroner skal tilsynelatende ikke gå utover finansieringen av skolen. Vi tror rett og slett ikke på det. Høyre og FrPs samlede skattekutt må finansieres ved å redusere de offentlige budsjettene, og erfaringen fra stramme kommunebudsjett da Erna Solberg sist hadde makt peker på at skolebudsjettene blir taperen også denne gangen.

Skolebøker og læremidler

For Høyres del er det nye toner at de tilsynelatende er opptatt av at skolen skal være gratis. Sist gang de satt i Regjering fjernet de for eksempel de gratis skolebøkene Arbeiderpartiet hadde startet innføringen av. Ett kull hadde fått gratis skolebøker før Clemet tok over i 2001 og ga fylkene valgfriheten til å la være å videreføre ordningen. Resultatet ble solgte skolebøker og økte kostander for elevene.

I sitt blogginnlegg hevder hun at salget og stansing av de gratis skolebøkene ikke hadde noe med budsjettprioriteringer å gjøre. Det handlet visst nok bare om at læremidlene ville bli utdatert med tiden og at elevene ikke kunne gule ut og tusje i de gratis bøkene de får låne av skolen. Det er tynn argumentasjon.

For det første blir bøkene bare utdatert med tiden hvis det ikke blir bevilget penger til nye oppdaterte bøker. Det er en budsjettprioritering.

For det andre hindrer ikke det at man får gratis skolebøker elever fra å kjøpe supplerende læremidler som de kan tusje og gule i. Og hvis Clemet hadde tatt seg en tur rundt i norske klasserom da hun var minister, ville hun sett at elevene ikke satt med nye bøker, men med nedtusjete og gjennomgule bøker etter mange års omsetning på bruktbokmarkedene.

Så når Clemet mener ingen erfaring med borgerlig regjering skal tilsi uro for økt betaling for elevene mener vi det er galt. Gratis skolebøker og utstyrsstipend er kostnader som må prioriteres på budsjettet. Regjeringen har prioritert det, og i Arbeiderpartiets nye program lover vi å fortsette å utvide utstyrsstipendet for å sikre at alle læremidler blir gratis, også på de dyreste yrkesfaglinjene.

Klasseturer

I programmet til Høyre for 2009-2013 står det at de vil ha «større lokal handlefrihet innenfor gratisprinsippet» ved å gjeninnføre elevbetaling for deltagelse på turer i regi av skolen, som museumsbesøk, klasseturer og sosiale skolearrangementer. I det nye pudrete partiprogrammet er dette sminket over, men ikke motsagt. Det bør bekymre elever og lærere at Høyre ikke nevner gratis læremidler eller utstyrsstipendet i sitt program.

Kan dere garantere?

Basert på de kraftige reaksjonene burde de følgende utfordringene være greie å svare på: 

Vil dere garantere fortsatt gratis skolebøker for alle elever? Vil dere garantere utstyrsstipendet på minst nåværende nivå? Vil dere garantere at elevbetaling for museer og klasseturer ikke skal gjeninnføres?